Tenåringsblogger

De seneste dagene har jeg vært innom en god del blogger skrevet av tenåringer. Hovedgrunnen til min interesse er min egen fjortiss som har blitt en ivrig blogger og klatrer nå oppover lista for "hundre mest leste." Det finnes en liste for gutter og en for jenter og min fjortiss er en gutt. Vove regjerer på jentelista og med flere tusen lesere på enkelte innlegg skal det en del til før noen slår henne. Nå tror jeg ikke målet til fjortissen min er å slå Vove, men det er gøy å få tilbakemeldinger og engasjement.

For mange er bloggen en sosial arena hvor de ikke har fått modelert hvordan arenaen fungerer, eller skal man si bør fungere. Skolen har nok en stor oppgave her. Å bruke digitale verktøy handler ikke bare om tekniske ferdigheter. Det handler vel så mye om en forståelse av at dette er en arena som formidler bilder og skrevet tekst åpent til hvem som helst, som ønsker å se og å lese.

Som tenåringsforeldre har vi hatt mange samtaler om hva man legger ut på nett og vi har fått mange gode samtaler om temaet. Det som slår meg, etter alle bloggbesøka, er at det er mange der ute som ikke har hatt slike samtaler. Som mor får jeg lyst til å kontakte mange av disse foreldrene og spørre de om de er klar over at det ligger bilder av barna deres iført nesten ingen klær.. eller at noen har store depresjoner og bør skjermes litt så de ikke utleverer seg selv for mye.

Som kommende lærer ser jeg behovet for gode samtaler om hvordan man bruker web 2,0 på en god og sunn måte. Ikke bare trenger vi samtaler men vi trenger også og modelere hvordan og hva som er lurt. Noen dagbøker er best på papir, med en hengelås og nøkkel, som kan gjemmes..;)

Hmmmm

Har nå vært blogger i noen dager. Jeg går liksom å venter på inspirasjon...
Bloggen heter eplekart og det er fordi den er liksom ikke helt klar.
Hva skal jeg egentlig skrive om? Jeg har ikke lyst til å ha "hva jeg har gjort" dagbok som blogg. Det spørs rett og slett om denne bloggen har livets rett.

Web 2.0

Jeg åpner denne bloggen med en oppgave. Jeg skal si litt om web 2.0 og hvordan jeg som lærer kan utnytte det.

Web 2.0 er en term på www slik vi kjenner det i dag. For nesten ti år tilbake var www en mer statisk enhet som fungerte som en slags elektronisk bok, med noen forfattere (web 1.0). Nå har www utviklet seg sånn at vi som nettbrukere jobber sammen , eller innenfor samme ramme, framfor løsrevet på egen hånd. Web 2.0 er altså ikke en teknisk oppdatert versjon av www, men heller en ny måte for brukere å bruke weben.

I pedagogisk arbeid finnes det flere måter å bruke web 2.0 på. For eksempel i RLE. Kunnskapsløftet sier blant annet at digitale verktøy skal hjelpe en til å utforske religioner og livssyn. Nettbasert samtale kan være en sånn utforskningsarena. Samtale kan man ha gjennom for eksempel chatting eller blogging, hvor man utveksler ulike synspunkter. På denne måten kan man få en balanse mellom teori fra skolebøkene, som gir et utenfra-perspektiv, og ”opplevd religion”, som vil representere innenfra-perspektivet.

Å publisere arbeidstekster på åpent nett kan være følsomt for noen, mens andre kan tenke at det er helt greit. Når man legger ut på nett må man regne med tilbakemeldinger, og ingen kan garantere at det blir bare skryt og klapp på skuldra. Når derimot oppgaver legges ut på LMS er det begrenset hvem som får tilgang til arbeidet, og man er forberedt på omfanget av feedback. Jeg tror jeg mener at viss det skal publiseres tekst, bør den være ferdig i den forstand at man har jobbet godt og flere ganger med det som legges ut. Her vil jeg gjerne høre hva andre tenker? :)